mandag 15. mars 2010

Óðr – Dedikasjon og Ekstase: Første del


Innledning
Jeg vil gjerne åpne med å si at denne følgende tekst er et produkt av en kort, brusende skrivestund i et plutselig, inspirert øyeblikk. Sånn sett står det i stil med temaet, som er seg selv likt. Den er et produkt av noen refleksjoner jeg har gjort i mine akademiske studier i norrøn kultur, religion og språk, samt mine personlige spirituelle anskuelser som jeg på den ene siden anser for å være tett forbundet med nevnte studier, mens jeg samtidig på den andre siden prøver å holde disse adskilt i sine respektive kontekster. Jeg skal her ta for meg det norrøne begrepet óðr slik det for meg fremstår via kildene, og jeg håper det bidrar til å opplyse leserne om litt av den norrøne ekstatiske tradisjon. Det er også i min tro at det kan være et nyttig grep for dagens esoterikere, dermed vil jeg også gå kort innom nettopp det helt til slutt.

Óðr
Er et norrønt ord som deler etymologisk opphav med det moderne tyske ”wut”, som lettest kan oversettes som "sinne". Det norrøne ordet bærer også denne mening, men det er kun en av en rekke flere mulige ordforklaringer: Helt kontekstuelt kan óðr faktisk i sine henholdsvis adjektiv- og substantiviske former bety en hel rekke forskjellige ting som for det moderne mennesket gjerne kan oppfattes som konstrastfulle, men som tydeligvis må ha blitt ansett for å kunne være komplementære størrelser i norrøn tid, mer om dét etter hvert.


Som substantiv opptrer óðr primært i betydningene sinn, tanke, forstand, sinne, opprørt sinnsstemning og sterk lyst osv. Men i tillegg også om diktekunst og dikt. Adjektivisk bærer det betydningene rasende, avsindig, heftig, voldsom, ør, gal, brå, hastig, ivrig osv. Man ser altså at det er snakk om et begrep med sterk rot i ekstatiske sinnstilstander, måtte det være kaotisk aggresjon eller poetisk kreativitet. Det er nettopp dette ordet som danner grunn for gudenavnet Óðinn, og det er da ikke overraskende at begrepet er lett å forbinde med Odins mange aspekter og attributter, som blant annet strekker seg over diktekunst, krigføring, død, trolldom, ekstase, erotikk og visdom. Óðr dukker også i seg selv opp som gudenavn på Frøyas tapte ektemann. Det har vært spekulert på om denne mytologiske figur er en og samme skikkelise som Odin men det skal ikke utbroderes videre her, det eneste man med sikkerhet kan fastslå er at begge gudenavn baserer seg på det samme ord, og formodentlig tilsvarende egenskaper.


Når vi videre ser i Vǫluspá at óðr var blant de egenskaper gudene forvaltet og skjenket de første mennesker, Ask og Embla, under deres omskapelse fra statiske gjenstander til livsvesen gir det oss videre inntrykk av forestillingene rundt begrepet: Óðr slik det omtales i Vǫluspás skapelse av Ask og Embla tolkes stort sett etter betydningen "tanke, sinn". Sammen med den øvrige kontekst og ordets tydninger, danner det et bilde av at óðr forvaltes av de hellige makter. Ikke minst som en slags inspirerende kraft, et inntrykk som styrkes ytterligere om vi tar en titt på Skaldskaparmál og myten om diktermjøden, hvor den ene kjelen som diktermjøden oppbevares i bærer navnet Óðrørir, som det er nærliggende å tolke som "den som beveger sinnet" om vi skal ta utgangspunkt i óðr sin bredeste betydning.


Diktermjøden er de poetiske impulsers mytologiske manifestasjon, og det er nok knapt rimelig å overse at denne inspirasjonen symboliseres via rusdrikk. Dette bærer nok vitnesbyrd om de oppfattelser som kan ha vært rundt de sinnstilstander og virkninger som rusen bærer med seg, og at det har vært subjekt for en spirituell forståelse av rusdrikkens virkning. Riktignok er det i min tro også at det kan forstås slik at dikningen er en utstrekning av den samme energi, og at nettopp slik som en rusdrikk kan diktet stimulere lytterens (og for så vidt skaldens) følelser og tanker, og stimulere mottakerens fantasi. Nødvendigvis må jo enhver fortellers mål være at lytternes tanker skal la seg forflytte fra det fysiske rom og bli revet med av fremførelsen i en eller annen form.


I et tradisjonelt samfunn vil det ligge et potensial for sakrament overalt der en finner noe som bæres frem av et sakralt foreliggende. Dette er aktuelt for norrøn mytologi i det at det er et gjennomgående trekk i mytene at kultur og teknologi oftest er produkter av gudenes forvaltning av kreative impulser over på menneskeheten, og hvor særskilte, heroiske innovatører kan få tre inn i gudenes rekker. Ikke minst har rusdrikk etter alt å dømme vært et særskilt element i kulten, og da spesielt i den aristokratiske Odinkult. I Nordens yngre jernalder hadde man sine ekstatikere, magikere ordsmeder og tenkere; henholdsvis berserker, volver(og andre kultspesialister eller trolldomsutøvere) og skalder, som alle bar særlig tette bånd til aristokratiet og er desto enda enklere å stille opp mot Odins attributter som selv dukker opp som kriger, trollmann, skald og guddommelig høvding.


Når det gjelder en mer moderne, praktisk esoterisk forståelse av óðr setter jeg det i sammenheng med brå og ekstatisk, kreativ inspirasjon. En kan si det er en manifestasjon av denne energien som ga fødsel til denne artikkelen du når har foran deg, men det er slettes ikke nødvendig å forstå det som så snevert. Riktignok er óðr per definisjon tilknyttet en særegen ekstatisk kognitiv opplevelse, med assosiasjoner til noe brått og brusende, men den er også i det store og det hele uadskillelig fra den vanlige kognitive oppfattelse som er en grunnleggende menneskelig egenskap, forvaltet av gudene i opphavstiden. Men selv om denne ellers normale kognitive adferd må anses som del av dette vide begrep er det helt åpenbart at det flyter inn i et konsept om plutselige, inspiratoriske tankestrømmer i en eller annen form. Og innunder en slik definisjon har en bredde nok til å få plass til både poetiske impulser, plutselig sinnesvrede og ekstatisk ørhet.

I sine rettmessige kontekster virker det som at disse ting oppfattes som høyere makters påvirkning i sinnet: Når Egil Skallagrimsson i sitt kvad Sonatorrek uttrykker sin misnøye med Odin etter sønnens død, finner han likevel plass i diktet til å takke for det sinn, som bar skaldskapens gave, som guden har skjenket ham, og samtidig hans evne til å skille ut sine fiender. I hans egne ord en "idrett uten lyte". I dette motivet betyr det sannelig at premissene for skaldskap er plassert hos visse mennesker av høyere makter, i dette tilfellet Odin, men skalden må riktignok selv ha stått til rette for å utvikle seg og prestere i sin idrett. I et slikt verdensbilde vil altså skalden som del av eliten være i besittelse av ferdigheter utlevert av en sakral myndighet: Det er heller aldri så vidt meg bekjent beskrevet i noen saga hvordan man faktisk ble skald utenom disse mytologiske premissene som enten kan være tilstede fra fødselen av, eller at sagahelten får åpenbart kunstens hemmeligheter f. eks ved å vekke en avdød skald fra graven og tale med vedkomne.


Det uttrykkes også i flere soger hvordan Odin selv enten manifesterer seg på slagmarken via å dukke opp fysisk som kriger, eller ved at han styrer våpenet til helten eller animerer krigerne på ett eller annet vis og velger hvem som skal dø. Selv om dette skiller seg ut fra motivene rundt skaldskapen er det etter mitt syn i praksis uadskillelig. Det er i begge tilfeller sakral inspirasjon i et ekstatisk eller hektisk øyeblikk; en guddoms inngripen.

Óðr for moderne ekstatikere?
Men hvordan kan den praktiske esoteriker ha utbytte av óðr, og hvilke funksjoner vil det tjene den som i vår moderne tid dyrker Odins attributter? Vel, den norrøne tradisjon tilknyttet kult og riter er dessverre tapt for oss, men ekstasen spiller fortsatt en sentral rolle i moderne magiske systemer og er desto mer viktig å utvikle et forhold til om en skal forsøke å rekonstruere førkristen kult. Opplevelse er alfa og omega i spirituell praksis, enten vi snakker om tusenårgamle skikker eller den mest komiske New age, og spesielt i en tidsalder hvor det virkelige og gjennomførte åndelige vesen tilsynelatende ligger for døden. Det er da også spesielt nyttig for den spirituelt innrettede kunstner å gjøre seg kjent med hvordan en kan oppnå en ekstatisk sinnstilstand som kan bli motiv for denne guddommelige inspirasjon.

Først og fremst vil mitt råd være å oppsøke de sterkere følelser og kontraster den menneskelige hjerne kan by deg, lek mind-games og assosiasjonsleker med deg selv, og frykt ikke eksentrisitet: Søker du inspirasjon i det absurde og lekne har du en mye større sjanse for å utvikle en original eller interessant idé enn om du skulle arbeide helt klinisk med et flatt fantasilandskap, dette er kjernen i kunsten. Å være esoteriker er å være psykonaut. Og ellers er det med god fordel at man kan fordype seg i en magisk verdensforståelse om man er akademiker, for å prøve kanskje å forstå litt bedre de mennesker som bar den norrøne hedenske tradisjonen.
Anaturalisme er et gjennomgående tema i både norrøn diktning og kunst, gjennom den absurde foreningen av sterke kontraster, prøv å dyrke den via utforskningen av det ekstatiske, og se på de impulser som måtte falle deg inn som manifestasjoner av konseptet. For meg personlig er óðr først og fremst den brå, utagerende kognitive impuls. Et kreativt instinkt som jeg strever etter å lytte til og dyrke.


Neste del: Óðr – for den nye verdens ekstatikere.

Det mindre bannlysende Pentagramritualet



Det mindre bannlysende Pentagramritualet

Som en del av min egen opplæring i seremonielle magisystemer er det min hensikt å få skrevet ned lettfattelige notiser som denne.
Målet med dette er både å loggføre hva jeg selv driver med, men også gjøre temaer og teknikker jeg selv syns er interessante tilgjengelig for andre
med tilsvarende smak og interesser.
Det første vi skal gå gjennom er en helt grunnleggende teknikk som kalles det mindre pentagramritualet, som kan fremføres både bannlysende og som en
invokasjon. I første omgang begynner vi med bannlysningen, men det vil legges til mer rundt dette i denne bloggen i fremtiden.
Grunnlaget for ritualet, og en del av formuleringene, er gjengitt fra instruksjonene i Liber O vel Manus Sagittæ sub figura VI, Anmerkninger rundt
Det mindre Pentagramritualet fra Liber ABA, samt Liber 777.

Praktiske teknikker som burde mestres:

De fleste magiske ritualer fungerer som en kombinasjon av flere teknikker som inneholder visualiseringer, pusteteknikker og andre verktøy som
benyttes for å oppnå konkrete bevissthetsendringer så lenge man legger litt trening og dedikasjon bak.
Jeg vil gå gjennom et par av de vi bruker i det mindre pentagramritualet før vi tar for oss oppskriften på selve ritusen, og har planlagt å
publisere flere av disse etterhvert som det blir hensiktsmessig.

Antagelse av Gudeformer


Gjør deg først kjent med Guddommen du ønsker å utføre en antagelse av. Memoriser utseende, korrespondanser samt hvilken idè eller hvilket konsept
denne entiteten representerer.
Neste skritt blir å sette seg i eller stå i den posisjonen som forbindes med guddommen og visualisere at man har på seg det karakteristiske utseendet
man forbinder med guddommen som et skall eller en rustning rundt kroppen.
Dette er en teknikk som krever litt øving, da følelsen av å legemliggjøre denne visualiserte kroppen samt det entiteten måtte symbolisere kan være
svak i starten, men dette kommer seg fort med litt øving.
Gudeformene jeg kommer flittigst til å benytte meg av hører til den egyptiske mytologien, men det fins utallige tradisjoner som benytter seg av
andre entiteter og symbolske skikkelser, hentet fra både myter, religiøse systemer og ren fiksjon.
Mer kreative eksempeler her er skikkelser fra H.P. Lovecrafts Cthulhu-mythos, og kaosmagikere som benytter seg av de fire Power Rangers.

Vibrering av Gudenavn

Stående, begynn vibreringen med å puste dypt inn gjennom nesen, plasser hendene ved hver sin side av hodet, og visualiser bokstavene i det utvalgte gudenavnet.
I systemet jeg benytter meg av bruker vi det hebraiske alfabetet i de fleste sammenhenger, og tilegner hver av bokstavene spesielle
kvaliteter, oftest knyttet opp mot elementene.
I det du puster inn, forestill deg at navnet til den ønskede guden eller skikkelsen trenger seg inn med pusten.
La navnet synke sakte ned fra lungene til hjertet, solar plexus, navlen, forplantningsorganene og helt ned til føttene.
Når det virker som om det berører føttene, rykk raskt frem den venstre foten ca 30 cm, kast kroppen fremover og la hendene
skyte fremover fra sin plassering ved siden av øynene, slik at du nå står i Inntrengerens Tegn.
Samtidig visualiserer du at navnet strømmer opp og gjennom kroppen, mens du puster det ut gjennom neseborene med luften,
som til nå har blitt holdt tilbake i lungene.
Dette må utføres med all den kraft du har.
Trekk deretter tilbake den venstre foten og plasser høyre pekefinger på leppene, slik at du nå står i Taushetens Tegn.

Inntrengerens Tegn forbindes med Horus
img7

Taushetens Tegn forbindes med Harpokrates
img8


Bannlysning

Hva er intensjonen bak et bannlysingsrituale?
Den ønskede effekten bak et hvilket som helst bannlysningsrituale er å skyve ting bort fra personen som utfører det, enten dette er hindringer,
venner, familie, skumle astralskapninger eller ren støy, og operatøren burde derfor øyeblikkelig fylle tomrommet som skapes med et invokasjonsrituale.
Bannlysninger utføres ofte i starten av større magiske operasjoner for å skape et tomrom studenten kan arbeide i.
Det mindre bannlysende pentagramritualet, også kjent som LBRP, er muligens det som brukes mest av moderne ritualmagikere, og ble popularisert gjennom Golden Dawn systemet.
I tillegg til dette er LBRP konstruert for å astralt etablere fire pentagrammer, en i hver himmelretning, samt et heksagram over og under studenten.
Hensikten bak dette er å "forsegle" magikeren, noe som både kan brukes for å blusse opp den subtile kroppen vi benytter oss av i riter og projeksjon,
og skape et arbeidsområde til mer omfattende operasjoner.

Det Kabbalistiske Kors

Dette er en sært kort operasjon som fungerer som innledning og avslutning for dette ritualet.
Man utfører det Kabbalistiske Kors ved å:

1) Berøre pannen og si ATEH. (Du er)
2) Berørebrystet og si MALKUTH. (Kongeriket)
3) Berør høyre skulder og si VE-GEBURAH. (Og styrken.)
4) Berør venstre skulder og si VE-GEDULAH. (Og saligheten.)
5) Samle hendene ved brystet og si LE-OLAHM, AMEN. (I all evighet, amen.)

En vanlig visualiseringsøvelse som knyttes til dette er å se for seg et sterkt, hvitt lys dannes når man berører pannen, skuldrene og brystet, og trekker hvite, lysende linjer mellom punktene, slik de til slutt former et kors.
Man kan gjerne trekke ut uttalelsen av vokalene en del, og prøve å bruke et helt utpust på å uttale hvert ord.

Operasjonen

Start med å utføre innledningen til ritualet, i form av Kabbalahs Kors.
Vend deretter ansiktet mot øst, soloppgangens himmelretning, og tegn et pentagram i luften foran deg med det passende magiske redskapet, en stav i dette tilfellet.
Om studenten ikke har en konsekrert stav tilgjengelig kan man benytte høyre hånd ved å knytte neven og plassere tommelen mellom pekefinger og langfinger.
Pentagrammet vi skal benytte oss av er det bannlysende pentagrammet for jord, som lages ved å begynne nederst i venstre hjørne, og så fortsette i retningen som tegningen anviser.
penta2e

Vibrer ordet יהוה på tidligere anvist måte. (Uttales YE-HO-WAU)
Det hebraiske skriftspråket leses fra høyre til venstre, så vi begynner med bokstaven Yod, som nå skal visualiseres som rød og brennende.
Deretter følger Heh, som er blå og symboliserer vann, etterfulgt av en hvit Vau for luft, og til slutt en grønn Heh sophit for jord.
Avslutt med taushetens tegn.

Snu deg mot sør, der solen er sterkest, uten å forflytte deg fra punktet du har stått på til nå, tegn et nytt bannlysende jordpentagram,
og vibrer ordet אדני (Uttales ADÒNAÌ)
Ordet består av bokstavene Aleph, Daleth, Nun og Yod, og betyr "Herren" eller "Ordet". Adonai benyttes ofte som en substitutt for ordet Jehova
for de som mener de ikke har rett til å uttale hans navn.
Avslutt med taushetens tegn.

Snu deg mot vest, der solen går ned, uten å forflytte deg fra punktet du har stått på til nå, tegn et nytt bannlysende jordpentagram,
og vibrer ordet אהיה(Uttales EHEIEH)
Ordet består av bokstavene Aleph, Heh, Yod, og Heh sophit, og betyr "Jeg er", som benyttes som et guddommelig navn assosiert med sefiraen KETER.
Avslutt med taushetens tegn.

Snu deg mot nord, skumringens himmelretning, uten å forflytte deg fra punktet du har stått på til nå, tegn et nytt bannlysende jordpentagram,
og vibrer ordet אגלא (Uttales AGLÀ)
Ordet består av bokstavene Aleph, Gimel, Lamed og Aleph sophit, og er en forkortelse for "Atah Gebur Le-Olam Adonai", som kan oversettes med
"Du er stor for all evighet, Herre."
Avslutt med taushetens tegn.

Strekk armene ut i et kors, høyre over venstre, og si:
Foran meg, Rafael (Resh, Pe, Aleph, Lamed)
Bak meg, Gabriel (Gimel, Bet, Resh, Yod, Aleph, Lamed)
Ved min høyre side, Mikael (Mem, Yod, Kaph, Aleph, Lamed)
Ved min venstre side, Auriel (Aleph, Vau, Resh, Yod, Aleph, Lamed)

Disse erkeenglene skal visualiseres, og har egenskaper som er bestemt av de hebraiske bokstavene de er bygget opp av.
Man begynner med den første bokstaven, som representerer hodet, og leter opp en passende korrespondanse i f.eks Liber 777, og på den måten arbeider man seg nedover kroppen.
Forslagene som jeg skriver her kan man fritt benytte seg av, men å forme sine egne elementengler vil gjøre det hele mer personlig.
Fellesnevneren er at de alle har navn som slutter på Aleph og Lamed, noe som ofte representeres ved at de alle holder et sverd og en vektskål.
I fremtiden vil jeg publisere bilder av disse fire som skal fungere som hjelp til visualiseringene.

Mine egne notater til visualiseringene:
Rafael - Omsvøpt av en glorie av solar glans og ikledd brystplate og oransje robe, lik sine brødre holder Rafael sverd og vektskål.
Gabriel - Sølvhvitt månelys danner glorien, to fugler; en lilla og en gul sitter på den ene skulderen, en gyllen løvepels er knyttet rundt livet, og han har på en sølvblå robe,
blomsterkranser rundt anklene, holder sverd og vektskål.
Mikael - En blå, vannbærende sky som glorie, gyldne, skinnende juveler på brystet, mørkeblå robe, blålilla sandaler dekorert med ørnefjær, holder sverd og vektskål.
Auriel - Glorien er en svastika-formet virvelvind med sentrum i hans hode, den muskuløse overkroppen er bar, og han er ikledd en svakt himmelblå robe, iblandet et såvidt synlig gulskjær, som solstråler som møter morgenhimmelen. Om livet har han et forgylt belte,
hvor spennen er formet som et gyllent, behornet løvehode. Anklene er dekorert med kranser av markblomster.

For omkring meg brenner Pentagrammet,
og i Søylen står den sekskantede Stjernen.


Teorien er at du skal visualisere de fire pentagrammene som man nå har brukt til å "forsegle" seg, og med øving vil disse naturlig anta en svak, gjennomsiktig blåaktig farge, og det vil danne seg to heksagrammer som "lokk".

Avslutt ritualet med å gjenta det Kabbalistiske Korset.